"Utafor"

Vel, mens jeg skriver dette holder vel påskefreden på å smuldre opp i noen tonn med eksos langs veiene sørover. Lyden av P4 blandes med krampegråt fra baksetet, mens far klamrer seg til rattet med kritthvite knoker og sender en endeløs strøm av mindre hyggelige gloser etter den j&€vla campingvogna foran som nekter å legge seg inn til siden. Mor har forlengst kapitulert, og nistirrer på forrige ukes Se & Hør, mens hun har den ene hånden klar ved håndbrekket i tilfelle far skulle få et nytt raserianfall og forsøke å presse seg forbi campingvogna og inn bak bobilen.

Påsketur til fjellet er dog ikke alle forunt - jeg for eksempel, kunne trille inn på Bastø-ferga klokka 20.00 på skjærtorsdag og triumferende ringe mamma i Halden og fortelle at det "knapt nok er en kjeft her". Ikke helt det samme som å "sjekke inn på Facebook fra Beitostølen" selvfølgelig, men godt nok for mamma.

Så mens "fjell-folket" på Facebook sjekker inn og ut av de mest besynderlige steder som "heiskø på Hafjell", "afterski i Hemsedal - wohoo!!!" og " legevakta på i Trysil :(" - sitter jeg på verandaen og lurer på om jeg skal oppdatere statusen min fra østvendt til vestvendt siden klokka snart er fem og jeg har flyttet solsengen flere grader vest etter sola siden klokka var to. Så kjenner jeg en lukt som kommer sivende gjennom veranda-døra. Muttern har laga vafler... Fin- justerer solsenga og drar fram iPad'en - snart er det Liverpool - Birmingham.



Når vaffeljernet har kjøla seg, Liverpool har slått Birmingham 5-0, og lammesteken ligger trygt i ovnen, følger den "obligatoriske" turen til Fredriksten festning. Jeg tenker jeg får nyte det mens jeg kan - om snaue 2 måneder kan man knapt se en brostein her under horden av tyske bobil-turister, campingvogner fra Trøndelag fulle av karskdrikkende foreldre og unger med dun-bart og Softis på skinnvesten. Det er da det slår meg -  det er egentlig ganske deilig å være litt "utafor".   Den gode følelsen øker i takt med veimeldingene på radioen...